Makrellen ”koker”
Nå midtveis i økosystemtoktet i Norskehavet viser
makrellen en formidabel utbredelse, mens norsk vårgytende sild opptrer
hovedsakelig langt vest i havet. Det er foreløpig små og spredte kolmuleregistreringer.
Hvalobservatørene ser generelt veldig lite hval og delfiner. Planktonprøvene
gir lave konsentrasjoner, mens det er kaldere i de øverste vannlagene
sammenlignet med tidligere år.
Av Leif Nøttestad, toktkoordinator og
toktleder på "Libas"
Det internasjonale økosystemtoktet i Norskehavet i
juli-august 2010 består av fire fartøyer fra Norge, Færøyene og Island.
Færøyene stiller med det moderne fiskefartøyet ”Finnur Fridi” i perioden 7. til
22. juli. Island deltar med forskningsfartøyet ”Arni Fridriksson” i perioden
19. juli til 11. august. Norge deltar med de to innleide, velutstyrte
fiskefartøyene ”Brennholm” fra 15. juli til 6. august, og ”Libas” i perioden
15. juli til 20. august.
Makrellen ”koker”
Foreløpige observasjoner gir et klart bilde av en
formidabel utbredelse av nordøstatlantisk makrell. Alle de involverte fartøyene
har stort sett fanget makrell i hvert eneste trålhal så langt; fra Norskekysten
i øst til Island og Jan Mayen i vest, og fra Bergen i sør til Tromsø i nord. I
perioder med havblikk har vi sett mange makrellstimer ”koke” i overflaten.
Sild i vest og nord
Norske vårgytende sild finnes nesten ikke i det
sentrale Norskehavet, men dukket først opp i trålfangstene og i de akustiske
målingene i de vestlige og nordvestlige områdene. Det nye av året er at vi har
dokumentert sild som har spist både lodde og blekkspruten Gonaus fabricii i de
vestligste havområdene. Vi har funnet en del av den såkalte forsvunne
2002-årsklassen, uten at vi kan konkludere noe i forhold til aldersfordelingen
nå midtveis i toktet.
Høstgytere
Det er interessant å se at vi finner stor sild helt inn
mot kysten av Jan Mayen, og vi må muligens langt inn i Grønlandshavet i løpet
av toktet for å finne den vestligste utbredelsen av sild (den såkalte
null-linjen). Det er ingen indikasjoner så langt av noen form for soppsykdom på
silda. Kondisjonen til silda ser ut til å være svært variabel fra ett område
til ett annet. Den fåtallige silda som vi har registrert lenger sør og øst i
dette store havområdet har i all hovedsak vært høstgytende sild.
Kolmule og hval
Kolmula er lite synlig på ekkoloddregistreringene og
observeres kun i små og spredte slør ved 120-300 m dyp om dagen og nær
overflaten om natta. Taggmakrellen var brukbart tilstede i fangstene i sørlige
delen av Norskehavet. Rognkjeksen viser en stor utbredelse, selv om kvantumet
er lite.
Hvalobservatørene har generelt sett veldig lite hval og delfiner så
langt i toktet. Unntaket har vært noe spermhval vest av Lofoten og Vesterålen,
og flokker bestående av 5-20 spekkhoggere som har jaktet på større sild og
makrell i det nordvestlige Norskehavet.
Kaldere
Det er ikke mulig å si noe kvantitativt om
konsentrasjoner av dyreplankton under selve toktet foreløpig, men
konsentrasjonene tyder på å være lave i stort sett hele dekningsområdet så
langt.
Temperaturforholdene viser lavere temperaturer i de
øverste vannlagene (0-50 m) enn registrert tidligere år i Norskehavet om
sommeren. En kraftig termoklin med stort temperaturfall fra overflaten og ned
til 30-40 m dyp er fremtredende i store områder. Det er i dette overflatelaget
hovedtyngden av både sild og makrell oppholder seg nå under beiteperioden i
Norskehavet.
Toktet fortsetter
etter mannskapsskifte i Tromsø 26. juli. Det blir spennende å se hva andre del
av økosystemtoktet vil vise av forskningsresultater.
